Bok

Her kommer litt av det jeg har skrevet i fritiden. Teksten er langt i fra tom for feil mht. gramatikk og stavelse men det for stå sin prøvelse. Hyggelig med tilbakemelding, uavhengig av tone og karakter.

Høsttåken hadde lagt seg som et drett av dårlig ånde over byen. Taxisjåfør Tom Brustad satt og så på seg selv i bilens indre speil og tenkte med seg selv at han i grunn hadde noen likhetstrekk med Phill Collins. Rundt ansikt, litt dobbelhake, lite hår på toppen. Et utseende som vanligvis ikke var å regne som verken flatterende eller tiltrekkende, men Phill hadde da virkelig klart å kapre noen fine damer oppigjennom årene.

Tom hadde investert alle familiens sparepenger i et kommandittselskap tidlig på åttitallet i håp om å tjene nok penger til at både han og hans kone Rita skulle kunne gå av med pensjon og leve i sus og dus på avkastningen av den klokke investeringen. Slik ble det ikke, selskapet gikk konkurs og Tom så aldri noe mer til sparepengene han så ivrig hadde satt bort for andre å skalte og valte med. Det var Rita som hadde hentet posten og åpnet konvolutten med den dårlige nyheten. Da han hadde kommet hjem til den lille toromsleiligheten med teppe på alle gulv og linoleum på alt av vegger hadde Ritas koffert allerede stått ferdig pakket i gangen. Tom var utenbys fra og hadde flyttet til byen da de var nyforelsket og fremtiden så lys ut og alt han så rundt seg var pastellfarget og vakkert. Alle vennene de hadde var hennes venner så da hun gikk fra han den høstdagen for over tjue år siden mistet han ikke bare sitt livs kjærlighet men også hele omgangskretsen han hadde hatt så mye glede av de fem årene de to hadde vært gift.

Tom lengtet etter en kvinnes kjærtegn, han hadde ikke vært med en annen siden skilsmissen. Han hadde flere ganger kjørt gjennom horestrøket og grublet over om han skulle ta med seg en av de frodige Nigerianske kvinnene som sto der i mørke smug, nattens fristerinner med korte skjørt, masse sminke og utspjåket hår, som bare sto der og ventet på å kunne ta en pikk i halsen for å så cashe inn en tusenlapp, kanskje to hvis nattens strabaser ledet til noe mer. Like ofte som han hadde kjørt forbi disse damene hadde han konkludert med at å kjøpe sex var noe han aldri kom til å gjøre. Tom var en man med selvrespekt, men han var desperat og han viste med seg selv at det alltid ville være en evig kamp mellom nattens fristerinner og hans egne hemninger. Han satte ”The best of the Genesis” i cdspilleren og låta ”I can’t dance” begynte å dure lavt over bilens standard stereo. Hvis Phill Collins kunne få alle disse damene, hvorfor hadde ikke han hatt en siden Rita?
Toms favorittpassasjerer var kvinner, kvinner i alle former og fasonger, så lenge det var en kvinne var han likegyldig til hennes fysiske kvaliteter. Når han kjørte langs veien på kveldstid passet han på at han sakket godt ned på farten når han passerte en kvinne, på lørdagskvelder holdt han seg rundt pubene hvor han viste det var mye kvinner, han gjorde alt bare for å kjenne lukten av en kvinne, høre en kvinne puste. Han viste med seg selv at det bare gjorde vondt verre men han klarte ikke styre seg. Han fantaserte om disse kvinnene, han fantaserte om å bli invitert inn, han fantaserte om hvordan en kvinne ønsket å betale turen natura og han fantaserte om å ta med de døddrukkene ut på en sideliggende plass utenfor byen for å så ta seg til rette, voldta dem. Men han gjorde det ikke, Tom Brustad var en ærlig og redelig mann med moral og selvrespekt, han var ingen voldtektsmann, men heller ingen Phill Collins.